Ifm. meldingen til Stortinget om fred og konfliktløsning, ventet i august 2025, har tankesmien Langsikt nedenfor besvart to veiledende spørsmål fra Utenriksdepartementet.
Vi oppfordrer regjeringen til å sikre at Norge gir et tidlig løfte om forpliktende støtte til Gavi minimum på samme nivå som tidligere.
Hvordan organisere norsk bistand? Del 2 av 4.
Nå har vi en finansminister som forstår sikkerhetspolitikk bedre enn de fleste. En som vet at å forsvare Norge er mer enn kuler og krutt.
Med kutt i USAID trenger verden større og mer effektive investeringer i seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
En tidligere bistandsråd kritiserer både bistandsorganisasjoner, Norad og Langsikt for å forsvare seg heller enn å komme med svar. Men uten sannferdige historier er det lite å svare på.
USA og flere europeiske land snur ryggen til verden. Er dette begynnelsen på slutten for bistanden slik vi kjenner den?
Å legge ned bistanden er like kunnskapsløst som å legge ned helsevesenet.
Strammere budsjett og nye kriser gjør det enda viktigere med kunnskapsbasert og kostnadseffektiv bistand. Norge gjør allerede mye for å få dette til, men vi har mer å gå på. En arbeidsgruppe har lagt fram en rapport med nye anbefalinger.
Bly i mat og maling gir helseskader for millioner av barn hvert år. Spesielt fattige land har en lang vei å gå.
I 2023 gikk 31,7 milliarder kroner av det norske bistandsbudsjettet (54%) gjennom multilaterale organisasjoner, med FN-systemet og Verdensbankgruppen som de to viktigste. I dette notatet legger vi frem anbefalinger til regjeringen, Utenriksdepartementet og Norad om hvordan utenrikstjenesten kan bli en mer effektiv og koordinert giver til Norges største partnere. Vi tar for oss FN-systemet og Verdensbanken i første notat i denne notatserien.
Vi er i et kappløp mot klokken.
Vi har sett på partienes alternative bistandsbudsjett. Her er hva vi fant.
Vi trenger mer ydmykhet fra ledende stemmer.
Gjennom justeringer i Norges nye statlige garantiordning kan Norge utløse titalls milliarder i klimafinansiering uten å betale en krone.
Prinsippene for Norges nye humanitære strategi er uegnet for å gjøre budsjettprioriteringer. Det er et demokratisk problem.
Effektiv, global klimapolitikk er ikke utdatert. Det er fremtiden.
Elbilsubsidiene koster for mye og virker for lite. Erstatt dem med mer effektive klimatiltak i utlandet.
Norge bidrar mindre enn vi påstår og «bistandsvasker» lønnsomme investeringer.
Enkelte tiltak kan ikke engang bistandskeptikerne bestride at har ønsket effekt. Barnevaksinasjon er et kjent eksempel – tiltak mot blyforgiftning kan bli det neste.
Oljefondet kan sikre mer ansvarlig KI-utvikling.
Røde Kors vil ikke sette gode saker opp mot hverandre. Men ekte medmenneskelighet krever harde prioriteringer.
Bistanden er unntatt statens utredningsinstruks, som krever at alternativer vurderes før beslutninger tas. Det burde den ikke være, selv om Ingvar Olsen i Norad mener det.
Hvorfor engasjerer politikerne seg for kriser i det globale nord, men ser en annen vei når krisene skjer i sør?
Og helseministeren bestemmer hvilken behandling som skal gis.
Milliarder av kroner støver ned, heller enn å løse samfunnets utfordringer. Stiftelser bør gi mer og raskere.
Det er dyrene, bøndene, skattebetalerne og fremtidige generasjoner som betaler for kjøttet du spiser.
Biologisk design vil snu opp ned på samfunnet. Enten vi liker det eller ikke.
Framtidige generasjoner er avhengige av dagens valg, men er ikke representert i dagens politikk. Derfor taper de alltid.
Norge lukker øynene mens verden brenner. Det er både usolidarisk og kortsiktig.
Store samfunnstrusler med lav sannsynlighet for å inntreffe i løpet av en valgperiode, eller med konsekvenser først langt frem i tid, blir systematisk neglisjert i politikken. Må det være slik?