Hovedmomenter
I DN forleden tok vi til orde for å kutte elbilsubsidiene på 43 milliarder kroner og bruke dem på effektive klimatiltak i utlandet. En slik prioritering vil føre til mange flere utslippskutt enn om vi fortsetter med dagens politikk.
Statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland (Ap) i Klima- og miljødepartementet kritiserer oss imidlertid for å ha et kortsiktig perspektiv. Skal vi nå klimamålene må alle norske utslipp kuttes. Da er det viktig å bevare elbilsubsidiene, sier Aasland.
Hvis regjeringens viktigste mål er å redusere alle Norges utslipp innen 2050, er det kanskje forståelig at regjeringen vil bevare elbilsubsidiene. Med det målet kan selv de minst kostnadseffektive virkemidlene brukes. Men klimapolitikken er ikke en nasjonal konkurranse.
Vi har heller ikke uendelig med ressurser å bruke på klimatiltak.
Den eneste måten verdenssamfunnet kan få bukt med klimaproblemet på, er om tiltakene står i stil med problemet. Norge og andre land må prioritere de virkemidlene som kutter flest utslipp, uavhengig av hvor de inntreffer. Vi må, med andre ord, tenke globalt og handle effektivt.
Selv ikke regjeringen kan hevde at elbilsubsidiene er effektiv klimapolitikk i 2024. Om vi heller hadde brukt elbilsubsidiene på å kjøpe kvoter i EU, ville det gitt ti ganger så stort utslippskutt, om vi legger regjeringens egne anslag for effekten av elbilsubsidiene til grunn.
Grønne investeringer utenfor EU gir enda større effekt. Norfunds grønne investeringer på knappe 1,6 milliarder kroner i fjor, er beregnet å lede til utslippskutt som er mer enn dobbelt så store som det Norge har fått til siden 1990. Om regjeringens mål var effektiv klimapolitikk, skulle vi heller forvente at det ble brukt 43 milliarder på grønne investeringer i utlandet og 1,6 milliarder på subsidier til norske bilister.
Aasland har et godt poeng: at norsk klimapolitikk kan være en eksportvare. Vi håper, som Aasland, at andre kan lære av norske elbilsubsidier, som har vært viktige i å sikre at mange har kjøpt elbil i Norge. Men det er ingenting som står i veien for å fortelle verden om en ordning vi har avviklet. Snarere vil det styrke elbilsubsidiene som eksportvare om vi også viser at tiltak som var effektive, kan kuttes når de ikke lenger er det.
Det er ikke bare hensynet til klimaet som taler for å bruke mer penger på å hjelpe andre land med en grønn omstilling. Økt tilgang på fornybar energi i utviklingsland reduserer andre former for forurensning, skaper arbeidsplasser og fungerer som en multiplikator på den lokale økonomien. Verdens helseorganisasjon anslår at syv millioner mennesker dør hvert år som følge av luftforurensning, i hovedsak på grunn av brenning av fossil energi.
Å erstatte norske fossilbiler med elbiler har ikke samme virkning.
Effektive virkemidler for å redusere globale utslipp er langsiktig politikk. Et steg i riktig retning er å kutte elbilsubsidiene og bruke pengene på effektive klimatiltak i utlandet.
