Norsk bistandsforvaltning bør slankes og effektiviseres

Sammendrag - last ned for å lese hele notatet:

For mye av norsk bistand går til administrasjon; totalt 2,4 milliarder kroner per år. De siste tyve årene har det skjedd store endringer i hvordan norsk bistand brukes. I dag kanaliseres mesteparten av bistanden gjennom multilaterale institusjoner og frivillige organisasjoner og ikke til nasjonale myndigheter som før. Til tross for at mye av forvaltningen har blitt delegert bruker vi fortsatt fem prosent av bistandsbudsjettet på egen administrasjon. I tillegg brukes en del av bistandsbudsjettet til flyktningutgifter i Norge, som ikke administreres av UD eller Norad. 

Norsk bistand subsidierer Utenriksdepartementets og norsk diplomati. Nesten 40 % av UDs administrasjon betales av bistand. Selv om Norad forvalter rundt halvparten av bistanden, får de kun 18 prosent av administrasjonsbudsjettet. Resten, 82 prosent, går til UD. Av dette går to tredeler til norske ambassader, fordi 30 utenriksstasjoner, inkludert alle i Afrika sør for Sahara, er finansiert 100 % av bistandsmidler. I praksis subsidierer dermed bistandsmidler en betydelig del av Norges diplomatiske tilstedeværelse i utviklingsland, som også inkluderer andre oppgaver enn bistand. Det er ikke i tråd med bistandens formål, og i en gjennomgang av norsk bistandsadministrasjon er det derfor spesielt viktig å evaluere ambassadenes kostnader.

UD spiser av Norads kapasitet til god forvaltning. De siste årene har betydelige oppgaver og ansvar blitt overført fra UD til Norad, uten at en tilsvarende andel av driftsmidlene er flyttet til Norad. Det gjør at Norads kapasitet og kompetanse i dag er for svak i forhold til direktoratets stadig utvidede mandat og ansvar. 

God forvaltning er avgjørende for resultatene i norsk bistand, og støtten blant velgere. Noen bistandsinnsatser oppnår langt bedre resultater per krone enn andre. En kompetent forvaltning og administrasjon med tilstrekkelig kapasitet er viktig for å sikre kvalitet og effektiv måloppnåelse. At vi bruker bistandsmidler riktig er viktigere for resultatene som oppnås enn hvor mye vi bruker på administrasjon. Ikke desto mindre: hver krone brukt på administrasjon er én krone mindre til gode formål. Også denne pengebruken fortjener derfor å evalueres med et kritisk blikk. Ikke minst er etterrettelig pengebruk avgjørende for bistandens tillit i befolkningen.

Kutt i UDs administrasjon kan frigjøre midler til å kompensere dramatiske kutt fra USA og andre givere. En rekke særdeles effektive bistandsprosjekter har fått plutselige finansieringsgap. En reduksjon i norsk bistands totale administrasjonsbudsjett på ett prosentpoeng ville frigjort over 400 millioner kroner. Som illustrasjon tilsvarer det hele Norges kjernestøtte til UNICEF eller UNDP.

Manglende åpenhet står i veien for effektivisering. Mens det finnes detaljert informasjon om fordelingen av tilskuddsmidler på bistandsbudsjettet, finnes det bare grovkornet informasjon om hvordan de administrative midlene brukes. Dette gjør det vanskeligere å gå pengebruken etter i sømmene, og står i veien for en god debatt om ressursbruk i forvaltningen. Her bør vi se til våre naboland Sverige og Storbritannia, som har langt mer åpenhet om pengebruken som går til administrasjon. 

Vi anbefaler derfor følgende:

1. Kutt minst 500 millioner kroner i administrasjonsbudsjettet for norsk bistand og omfordel disse til effektive bistandsinnsatser. Selv uten vesentlige endringer i norsk bistand bør administrasjonskostnadene til bistand i UD kunne reduseres til fra fem til fire prosent. Ved en vesentlig konsentrasjon av bistanden (færre partnere og færre avtaler), kan budsjettet også kuttes ytterligere.

2. Øk Norads driftsbudsjett med 50 prosent ved å flytte midler fra UDs budsjett. Dette utgjør rundt to hundre millioner kroner, vil utjevne en skjevhet i dagens fordeling av administrasjonsmidler, og vil gi høyere kvalitet i forvaltningen av mesteparten av norsk bistand.

‍Innfør større åpenhet om de administrative kostnadene i bistandsforvaltningen. UD bør offentliggjøre en metodikk tilsvarende det Sverige og Storbritannia gjør, for å beregne, synliggjøre og begrunne nivået på de administrative kostnadene.

‍