Politisering av kunnskapen er et alvorlig problem i debatten om pandemiens opphav
Dette er en alvorlig sak, og det står mye på spill.
KI-generert illustrasjon fra Midjourney
Hovedmomenter
Professor i mikrobiologi og smittevern Jörn Klein anklager i et debattinnlegg i Aftenposten «enkelte prominente vitenskapslobbyister» – jeg antar han sikter til meg – for å være politisk motiverte når vi forsvarer teorien om at en lablekkasje startet koronapandemien. Jeg sender kritikken rett i retur.
Vitenskapen er uegnet til å finne svar
Det finnes ennå ikke direkte beviser hverken for en lablekkasje eller for at viruset smittet fra dyr til mennesker. Hovedutfordringen – som selv Verdens helseorganisasjon (WHO) sier – er at dataene som finnes, er svært sparsommelige, skjeve og filtrerte av Kina. Da er vitenskapen uegnet til å finne svar. Annen informasjon, for eksempel fra etterretning, er minst like viktig.
De siste ukene er det kommet nye opplysninger. Tysk etterretning (Bundesnachrichtendienst / BND) vurderte allerede i 2020 at det er 80–95 prosent sannsynlig at en lablekkasje startet koronapandemien, men den tyske regjeringen la angivelig lokk på vurderingen.
Samme år fikk britenes tidligere statsminister Boris Johnson en etterretningsrapport om at pandemien kunne skyldes en lablekkasje, men hans vitenskapelige rådgivere motsa den, og vurderingen ble aldri offentlig. Både FBI og CIA mener også at lablekkasje er mest sannsynlig.
Det er et paradoks at Klein trekker BNDs data – som i stor grad er graderte – i tvil, men stoler på dataene fra Kina, som beviselig har ødelagt prøvemateriale, slettet virusdata fra databaser og rapportert smittetilfeller selektivt til WHO.
Politikk har overstyrt fakta
Jeg hevder ikke at etterretningen gir et endelig svar på hvor smitten startet. Hovedpoenget er at politikk har overstyrt fakta: Samtidig som flere etterretningsbyråer vurderte at en lablekkasje var høyst sannsynlig, erklærte enkelte forskere (flere av dem med tydelige interessekonflikter) tidlig i pandemien at den eneste plausible forklaringen var at smitten startet naturlig, og at de som mente noe annet, var konspiratoriske.
Disse forskerne, som Klein og flere norske fagpersoner hardnakket forsvarer, skrev selv i sin private kommunikasjon at de lente mot en lablekkasje, men at det var «over deres lønnsnivå å bestemme den endelige konklusjonen».
Videre ble det uttalt at «det ville bli et shitshow dersom noen anklaget Kina for en lablekkasje, og at de derfor bare burde konkludere med naturlig opphav – selv om det var vitenskapelig umulig å skille mellom de to scenarioene». De sa også at de «hatet når politikk ble blandet med vitenskap, men at det var umulig ikke å gjøre det under omstendighetene».
Enige om det store bildet
Artikkelen de publiserte noen uker etterpå, avviste lablekkasjeteorien som «ikke plausibel», selv om de fremdeles uttrykte sterk tvil privat. Deres senere studier om våtmarkedet er også problematisk skråsikre, selv om det knapt finnes data og slett ikke et smittet vertsdyr.
Andre vestlige forskere som samarbeidet med Institutt for virologi i Wuhan, har beviselig villedet om forskning som kan ha forårsaket en lablekkasje. Disse har nå fått forbud mot offentlig finansiering i USA.
Dette er en alvorlig sak, og det står mye på spill. Det håper jeg Klein og andre i norske fagmiljøer tar på alvor.
Heldigvis er vi enige om det store bildet: at global biosikkerhet må styrkes gjennom internasjonalt samarbeid, og at vi trenger solid, åpen forskning for å minimere fremtidige pandemirisikoer.
