California har erklært unntakstilstand. Fugleinfluensa kan bli en global pandemi.

Fugleinfluensa har stått høyt på den globale bekymringslisten over potensielle pandemier i flere tiår. Nå kan frykten bli realitet.

En såkalt høypatogen variant av H5N1 fugleinfluensa (2.3.4.4b) har spredt seg verden rundt de siste tre årene. I Rogaland er titusener av kommersielt fjørfe blitt avlivet på grunn av flere smitteutbrudd i perioden. Og i fjor sommer regnet det døde fugler fra himmelen i Finnmark.

På verdensbasis er død villfugl rapportert i 79 land og fra 315 forskjellige arter – enkelte av dem rammet så hardt at de er satt på rødliste.

I mars i år tok dette H5N1-viruset spranget fra fugl til storfe i USA. Nå, et drøyt halvår senere, finnes smitten blant storfe i 16 delstater. I California er over halvparten av alle storfebesetninger rammet, og guvernør Gavin Newsom erklærte sent onsdag kveld unntakstilstand i delstaten.

Smitten er også påvist i en rekke andre pattedyr, både ville og tamme, fra husmus og katter til delfiner og isbjørn. Utviklingen er urovekkende. Den viser at viruset blir stadig bedre tilpasset smitte i nye arter. Inkludert mennesker.

Øver seg på mennesker

I USA dukket det første tilfellet av smitte i mennesker opp i april i år. Siden den gang har antallet bekreftede smittetilfeller økt eksponentielt.

I siste opptelling i USA har antallet passert 60, en dobling på under to måneder. De fleste av disse er smittet etter kontakt med dyr, spesielt storfe. Men de siste ukene har det også dukket opp et par smittetilfeller med ukjent kilde, inkludert to barn. Det mistenkes at de kan ha fått smitte gjennom råmelk.

Smitten hos dyr og mennesker er antagelig enda mer utbredt enn det de offisielle smittestatistikkene viser. Viruset er nå påvist i prøver fra avløpsvann over hele USA, fra New Jersey til Texas – til og med på Hawaii.

Jo mer smitte, desto flere sjanser får viruset til å tilpasse seg mennesker.

Det store spørsmålet er: Hva skal til for at fugleinfluensaen smitter mellom mennesker og skaper en pandemi? Svaret er at det vet vi ikke. Men forskere advarer i en fersk artikkel om at vi kan være så lite som én mutasjon unna.

Hvorfor gjør vi ikke mer?

I Canada ligger en tenåring på intensiven, smittet med en virusvariant som ligner ganske mye på den vi frykter. Er det et spørsmål om tid før det bryter løs?

Smittevernmyndighetene i USA mener folkehelserisikoen fortsatt er lav. Andre fagfolk mener derimot at en pandemi kan være nær forestående: «Hvis H5N1 noen gang vil bli en pandemi, så er det nå», sier en influensaforsker til tidsskriftet Science.

Samme budskap finner vi nå i avisoverskrifter over hele verden.

En fersk rapport om global helse fra Stoltenberg-utvalget slår fast at koronapandemien ikke var den oppvekkeren vi trengte for å forberede verden på neste pandemi. Og det kommer til å skje igjen.

I en nylig Lancet-artikkel beregner forskere at det er 23 prosent risiko for at vi de neste ti årene får en pandemi som tar livet av minst 25 millioner mennesker.

Hvorfor gjør vi ikke mer for å styrke vår beredskap? Det er spesielt skuffende mot et så alvorlig og synlig bakteppe som det fugleinfluensaen er, som potensielt kan ha høyere dødelighet enn covid-19.

Det haster

Til tross for denne alvorlige situasjonen står Norge fortsatt utenfor EUs helsefellesskap. Under koronapandemien var det svensk velvilje som sikret Norge tilgang på vaksiner gjennom EUs innkjøpsordning. Skal vi virkelig gamble på at EU er like barmhjertige neste gang, slik Trygve Slagsvold Vedum (Sp) foreslo i Politisk kvarter 28. november?

Det ville vært uforsvarlig politikk, og heldigvis har helseminister Jan Christian Vestre (Ap) høyere ambisjoner. Han vil så raskt som mulig få på plass en samarbeidsavtale med EU om mottiltak i helsekriser. Problemet er at prosessen går altfor tregt.

På spørsmål fra Venstre i Stortinget svarer Vestre at de håper å få forhandlingene i gang til våren. Da kan det være for sent. Med den bekymringsfulle utviklingen av fugleinfluensaen vi ser nå, kan vi ha en pandemi på døren før påske. Norge må bruke all sin diplomatiske tyngde for å få fortgang i prosessen.

Parallelt med EU-samarbeidet må Norge også styrke det internasjonale arbeidet med vaksineutvikling.

Det norske initiativet Cepi (Center for Epidemic Preparedness Innovations) har mål om å kunne utvikle nye vaksiner innen 100 dager. Det er nødvendig når vi har å gjøre med virus som muterer raskt og gjør at beredskapslagre av vaksiner fort blir utdatert. Akkurat som med influensavaksinen må vi kunne oppdatere vaksinene i takt med nye virusvarianter.

Kritisk test

Over nyttår ventes regjeringen å legge frem en totalberedskapsmelding til Stortinget. Det blir en kritisk test på regjeringens vilje til å ta pandemitrusselen på alvor.

Ekspertmiljøer og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er enstemmige i at den aller største risikoen for samfunnet kommer fra biologiske trusler.

Erfaringene fra covid-19 viste med all tydelighet at en pandemi ikke bare rammer folkehelsen – den lammet også økonomien og rev i stykker vårt sosiale liv.

Vi står nå ved et veiskille. California erklærte ikke unntakstilstand uten grunn. Enten handler vi resolutt og styrker både det europeiske og internasjonale samarbeidet, eller så risikerer vi å stå uforberedt når neste pandemi rammer.

I dette kappløpet mot klokken har vi ingen tid å miste.