Norsk bistand 2025 - hva mener de ulike partiene?

Regjeringen har lagt fram sitt budsjettforslag for 2025, med et bistandsbudsjett på 52,9 milliarder kroner, i underkant av 1% av BNI (0,92%). Dette er tredje gangen de legger frem et budsjettforslag som ikke når 1%. Etter budsjettavtalen med SV øker beløpet med 135 millioner kroner. Med enigheten i Stortinget om økt bistand til Ukraina vil bistandsprosenten likevel øke til over 1% i 2025.

Mindre omtalt er at alle de politiske partiene nå også har lagt fram sine alternative budsjett. Gjennom disse får man et bilde av hva de politiske partiene i Norge mener om bistand.

Et hovedbilde er at det fortsatt er stor oppslutning om et høyt bistandsnivå i Norge, og at det er stor enighet om mange deler av innretningen av bistanden. Det er likevel noen forskjeller i tematiske og geografiske prioriteringer, og i partnervalg. De ulike partienes prioriteringer uttrykkes primært gjennom forslag til økninger, men spesielt FrP viser også sin politikk gjennom forslag til reduksjoner.

La oss gå litt mer i detalj:

‍

Nivå:

• SV, Venstre, KrF, Rødt og MDG forslår alle en opptrapping på mellom 4 og 5 milliarder kroner slik at de når 1% av BNI. 
• Høyre foreslår et kutt på 1,6 milliarder samlet.
• FrP er det eneste partiet som foreslår en markant reduksjon av bistanden, med en reduksjon til 0,7 % av BNI. Det er verdt å merke seg at selv med politikken til det partiet som går lengst i å ønske kutt, så ville Norge vært blant de mest generøse giverlandene i verden. 
• Bare MDG har tatt flyktningeutgifter i Norge ut av bistanden i sitt alternative budsjett, og dermed fulgt opp en av anbefalingene fra Sending-utvalget og kritikken fra sivilt samfunn om økt bruk av bistandsmidler i Norge.

‍

Tema:

• Ikke uventet har MDG, SV og Venstre en sterkt økt satsing på klima og miljø.  
• De borgerlige partiene legger opp til å reversere regjeringens reduksjon i støtte til utdanning, og til dels også dens opptrapping til landbruk og matproduksjon. 
• KrF foreslår en økning på 300 mill. kroner til ikke-smittsomme sykdommer og integrering av mental helse i primærhelsetjenesten i utviklingsland. I tillegg styrkes støtten til WHO med 300 mill. kroner til kjernestøtte, ikke-smittsomme sykdommer og pandemiberedskap. KrF har generelt et høyt detaljnivå i sine forslag.

‍

Geografi:

• En stor del av Høyres kutt er en reduksjon av bistanden til Afrika, mens både SV, Venstre, KrF og Rødt vil øke Afrikabistanden betydelig. 
• MDG er det eneste partiet som planlegger for en stor innsats for gjenoppbygging i Palestina.
• MDG foreslår også en betydelig økning av den sivile delen av bistanden til Ukraina.

‍

Partnere og kanalvalg:

• Norske partier er generelt FN-vennlige, spesielt partiene på venstresiden.
• Unntaket er FrP som foreslår større kutt i FN enn ellers. 
• En kuriositet: selv med redusert budsjettramme forslår Høyre en økning på 20 mill. til finansieringen av FNs stedlige koordinatorer, i tråd med anbefalingene i FNs generalsekretærs reformarbeid og en samlet utenriks- og forsvarskomité. 
• Bare Venstre profilerer en markant påplussing til IDA, Verdensbankens fond for de fattigste landene, begrunnet i effektivitet. 
• SV og Rødt foreslår kutt til Verdensbanken selv med et økt budsjett, men foreslår betydelige økninger til FN. 
• Støtten til sivilt samfunn er også bredt politisk forankret, bortsett fra hos FrP som foreslår høyere kutt her enn ellers.

‍

Forvaltning:

• FrP er det eneste partiet som foreslår en markant reduksjon i utgiftene til forvaltningen av norsk bistand, på samme nivå som det gjennomsnittlige kuttet (30%).

‍

Omfanget av endringsforslagene:

• Med unntak av FrP er omfanget av kutt og økninger mindre enn 10% av det totale budsjettet.
• Høyre foreslår totalt 13 endringer, SV 12, Venstre 17, KrF 20, MDG 27, Rødt og FrP hele 36 endringer. MDG og Rødt er altså de “bistandsvennlige” partiene som ønsker størst endringer i dagens bistandsprofil.

‍

Spesielle profileringer:

• Det som økes tross kutt, eller kuttes tross økning, må antas å være spesielt viktige politiske markeringer fra et parti.
• KrF foreslår å kutte en rekke poster knyttet til næringsutvikling og energi, tross en generell økning i budsjettet.
• MDGs sterkeste markering er å ta flyktningeutgifter i Norge ut av budsjettet - det skaper også rom for andre økninger og gir et reelt sett større bistandsbudsjett.
• Høyre vil øke til utdanning, klima og menneskerettigheter, tross et generelt kutt.
• Rødt foreslår betydelige kutt i utviklingsbankene, og litt til næringsutvikling, tross et økt budsjett.

‍

Budsjettenigheten:

• Enigheten mellom regjeringspartiene og SV om statsbudsjettet for 2025 innebærer bare minimale endringer i bistandsbudsjettet. En økning på 135 mill., av en total økning i offentlige utgifter på 7 020 mill. viser vel at SV ikke har prioritert bistand spesielt høyt. En økning på 100 mill. til sivilt samfunn er den eneste substantielle endringen.

‍

Oppsummering:

• Samlet sett gir de alternative budsjettene et bilde av fortsatt stor oppslutning om et høyt bistandsnivå i Norge. Med unntak av FrP foreslår ingen partier store kutt. For de fleste partiene er 1% av BNI et viktig referansepunkt, men de største partiene skaper usikkerhet om dens robusthet; Ap og Sp la igjen frem et forslag om mindre enn 1% – selv om flere statsråder forsikret om at prosenten skulle nås til slutt, mens Høyre og FrP – som heller ikke stemte for énprosenten i 2016 – ikke gjør noe forsøk på å nå den. Usikkerhet om økninger i Ukraina-støtte kan imidlertid ha påvirket både Ap, Sp og Høyre her.
• Det er også bred enighet om hovedinnretningen, selv om partienes forskjellige hovedprofiler reflekteres i noen mindre opp- og nedjusteringer. 
• Det er veldig bred oppslutning om norsk støtte til FN (kun FrP gjør betydelige kutt), mens holdningene til Verdensbanken er mer preget av venstresidens historiske skepsis.
• Støtten til sivilt samfunn er bredt forankret.

‍

Kilder:

• Alternative budsjett 2025: Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, KrF. MDG, SV, Rødt
• Regjeringspartiene Ap og Sp la frem forslag til statsbudsjett for 2025 og har derfor ikke noe alternativt budsjett.