Main moments
Nylig foreleste Trygve Slagsvold Vedum om trygghet og velstandsutvikling i en usikker verden ved Universitetet i Oslo. I foredraget gav Vedum en smakebit på hvordan den nye perspektivmeldingen vil se ut. Perspektivmeldingen utgis av Finansdepartementet hvert fjerde år og er ment å drøfte de største utfordringene for norsk økonomi de neste 50 årene. Historisk har temaer som eldrebølgen, oljepenger og arbeidsledighet stått sentralt, og i senere år også klima.
Men i Vedums forelesning var fokuset nå rettet mot konsekvensene av den nye sikkerhetssituasjonen i Europa. Finansministerens budskap om mer ressursbruk på beredskap fikk støtte på lederplass i Dagbladet, og Torbjørn Røe Isaksen satt igjen med inntrykket av at Vedum ‘kan være vår mest intellektuelle finansminister på lenge.’ Vedum har også informert om at beredskap vil sette preg på statsbudsjettet 2024.
Globale trusler for norsk økonomi
Vedum gjør rett i å løfte blikket og skue utover både Norges landegrenser og tradisjonelle samfunnsøkonomiske problemstillinger, men dessverre ser han ser ikke langt nok. En anspent geopolitisk situasjon er nemlig ikke den eneste internasjonale trusselen som vil legge føringer for hvordan norsk økonomi ser ut de neste 50 årene.
Innenfor fagfeltet som studerer globale trusler anses risikoer fra nye teknologier, som bioteknologi og kunstig intelligens, blant de mest alvorlige. Dette er faktorer som få økonomer – de som skriver perspektivmeldingene – har ekspertise om, men som vil kunne ha en enorm innvirkning på Norge det neste halve århundret. Kunstig intelligens vil ikke bare kunne automatisere bort en rekke jobber og yrker, men også kunne brukes til ondsinnede formål. Dette gjelder spesielt om en ondsinnet aktør klarer å utvikle såkalt generell kunstig intelligens (systemer som er intelligente i en rekke domener, slik som mennesker er).
Bioteknologi er et mindre åpenbart eksempel, men ikke desto mindre viktig. Samtidig som forskning på bioteknologi har gitt fantastiske medisinske fremskritt, har det også åpnet dørene for menneskeskapte våpen og pandemier langt farligere enn Covid-19. Biologen Kevin Esvelt ved MIT hevder at han, med et budsjett på kun ti tusen kroner, kunne skapt et pandemisk virus ved å bestille syntetisk DNA i posten. En fremtid hvor mange enkelt og billig kan lage dødelige virus vil ha en innvirkning på Norges økonomi, enten vi vil det eller ei.
Sitattest-tekst.
Sitatgiver
Annen tekst her
For snevert, og for kortsiktig
Pandemi og krig har lagt premissene for norsk økonomi de siste tre årene uten at de ble nevnt i perspektivmeldingene fra henholdsvis 2017 og 2021. Og i 2021-meldingen var ikke mulige fremtidige pandemier drøftet selv om man sto midt oppi en. Dette er bekymringsverdig og vitner om et for snevert perspektiv i perspektivmeldingene.
Dessuten er perspektivet for kort. Dagens unge skal leve mye mer enn 50 år til – perspektivet som perspektivmeldingen normalt har, og fremtidige generasjoner skal forhåpentligvis dra nytte av en god norsk økonomi i tusener av år. Et lengre tidsperspektiv vil gjøre det enda mer naturlig å omtale trusler med lavere sannsynlighet men med enorme konsekvenser, slik som trusler fra nye teknologier.
Det er oppløftende å se at finansministeren utvider horisonten og tar seriøst implikasjonene av den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden. Men flere trusler må inkluderes hvis den nye perspektivmeldingen skal oppfylle sitt mandat, om å analysere de største og langsiktige utfordringene for norsk økonomi.
