Slik bør Norfund oppskaleres

Den 10. juni vedtok et bredt politisk flertall at Klimainvesteringsfondet bør oppskaleres, under Stortingets behandling av Klimameldingen 2035. Dette ønsket fikk støtte av alle partier utenom FrP, og regjeringen skal nå komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping i 2026-2030. Det bør skje på riktig måte, om oppskaleringen skal ha netto positiv effekt, og om det skal være realistisk å nå et nivå som virkelig monner.

I dag er det verdens fattigste som betaler for Klimainvesteringsfondets investeringer, selv om gevinstene kommer hele menneskeheten til gode, og de forventes å gi betydelig avkastning finansielt. Dette er fordi 100 prosent av alle kapitalinnskudd til Norfund, som Klimainvesteringsfondet er en del av, har gått over bistandsbudsjettet. Totalt har de fått 32 milliarder kroner siden 1997, inkludert 8 milliarder som nå er i Klimainvesteringsfondet.

Dagens bevilgningspraksis er usolidarisk og urimelig, for ikke er kapitalinnskuddene rene utgifter, og ikke er de bistand, etter ordinær forståelse. På statsbudsjettet føres kun 25 prosent av overføringene som utgifter, resten som kapitalplasseringer (“under streken”). For Klimainvesteringsfondet er formålet dessuten et rent globalt fellesgode (unngåtte utslipp), uten spesielt høy relevans for utviklingsland (jf. Sending-utvalget i 2023 sitt forslag om todeling).

I regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak bør de derfor:

1. Fjerne kravet om risikokapital for kapitalinnskudd i Klimainvesteringsfondet. Investeringene kan anses som markedsmessige, gjøres sammen med private investorer på like vilkår, og gir en forventet avkastning som svarer til risikoen. Å føre 100 prosent som lånetransaksjon (“under streken”) er helt i tråd med statens budsjettregelverk. Ved etablering av nytt Ukraina-mandat er det også etablert en presedens om at ulike mandater under Norfund kan ha ulike krav til risikokapital.

2. Redusere kravet til risikokapital også for Norfunds utviklingsmandat. Dagens krav om 25 prosent burde justeres etter over tjuefem års empiri og positiv avkastning.

3. Slutte å telle lånetransaksjoner (90-poster) som bistand. Kun utgifter bør telles som bistand, ikke kapitalplasseringer. Dette er i tråd med forslaget fra Solberg-regjeringen for Klimainvesteringsfondet i 2021, men deretter endret av Støre-regjeringen. Uten en endring som dette kan enprosentmålet for norsk bistand fungere som et tak for hvor mye Klimainvesteringsfondet kan skaleres opp, og ikke nå nødvendige nivåer. 
4. ‍Opptjent egenkapital bør telle som risikokapital, og Norfund bør få fritak for tapsavsetning ved nye kapitalinnskudd så lenge overskuddsfondet og akkumulert risikokapital samlet er på tilstrekkelig nivå. Regjeringen bør i samråd med Norfund gjøre en vurdering av hvilket nivå dette er, relativt til grunnfondskapital. I dag er dette nivået på 115 prosent, på grunn av Norfunds 19 milliarder kroner i opptjent egenkapital siden 1997. Det er langt mer enn nødvendig for å sikre statens investeringer.

‍

Dette er et sammendrag av notatet. Last ned for å lese hele.

‍