Norges krigsprofitt bør brukes på å forsvare Ukraina

USAs president Donald Trump signaliserer tydelig at vi ikke lenger kan stole på at USA har Ukraina og Europas interesser i tankene. Samtidig står Europa overfor et aggressivt, hurtig opprustende og revisjonistisk Russland. Europa må forsvare seg selv. Tiden for nøling er forbi.

Norge bør være beredt på å legge store deler av krigsprofitten fra de høye gassprisene i potten for å beskytte Ukraina og Europas sikkerhet. Prisen for sikkerhet i Europa er verdt godt over hele profitten på 1270 milliarder kroner.

Se til Tyskland for inspirasjon! Tyskernes økonomiske historie har gjort dem ekstremt varsomme med å bruke mer penger enn de har på bok. Nå ber imidlertid forbundskansler Olaf Scholtz den tyske Forbundsdagen erklære unntakstilstand for å kunne styrke forsvaret og støtten til Ukraina. Det er i tråd med den krisen Europa står i.

Om Norge lover å bruke en brorpart av de ekstraordinære gassinntektene til å støtte Ukraina, vil det sende et tydelig signal til våre allierte om at vi anerkjenner viktigheten av europeisk sikkerhet, noe som vil gi oss goodwill i andre sammenhenger – som medlemskap i EUs helseunion, unntak fra eventuelle tollbarrierer, og militær støtte i møte med Russland.

Det vil også kunne styrke moralen hos våre allierte og sikre en tydeligere støtte fra andre europeiske land. Jo tydeligere Europas støtte til Ukraina er, jo bedre betingelser vil Ukraina kunne få i en fremforhandlet fred. Når Trump inviterer Putin til forhandlingsbordet, med eller uten Ukraina, må både Russland og Ukraina vite at Ukraina har europeernes fulle støtte.

Vi kan ikke lenger tillate oss å være Europas onkel Skrue, som ikke forstår verdien av andre ting enn penger. Norge har ikke gjort noe galt ved å selge gass til Europa til markedspris. Men de høye prisene gjør våre europeiske allierte fattigere og oss rikere.

Når vi allerede har blant Europas høyeste velstandsnivå og et oljefond verdt 20.000 milliarder, er det åpenbart at vi har et særlig ansvar for å stå opp for Ukraina og Europas sikkerhet i dette prekære øyeblikket. I en bredere europeisk krig vil Norges velstand og frihet stå på spill.

Finansminister Jens Stoltenberg, som i sin tid sto bak handlingsregelen, vil selvfølgelig si at vi ikke må bryte denne gode tommelfingerregelen. Som hans forgjenger Trygve Slagsvold Vedum uttrykte det, vi kan ikke tillate oss å «ta fra kommende generasjoner». Men å underinvestere i fred i Europa er nettopp å «ta fra fremtidige generasjoner». Rettere sagt er det å dømme dem til en dystopisk fremtid vi som har vokst opp i etterkrigens Norge, bare har sett på film.

Sannheten er at handlingsregelen er et argument for å bruke de ekstraordinære olje- og gassinntektene på å støtte Ukraina. Vi kan uansett ikke bruke inntektene i norsk økonomi av frykt for den hollandske syken som vil undergrave den langsiktige evnen til vekst.

Og det beste vi kan gjøre for våre etterkommere, er å sikre fred og stabilitet i Europa, ikke å maksimere størrelsen på pengebingen. Det fremtidige generasjoner først og fremst trenger, er en verden hvor små staters interesser ivaretas og grunnlaget for fortsatt vekst er til stede. Står vi opp for disse verdiene i en usikker tid, vil våre etterkommere takke oss.

‍