Jonas på TikTok er en dårlig idé
Jonas Gahr Støre har inntatt Tiktok for å nå unge velgere. Men TikTok er ikke riktig sted for hverken ungdom eller politikk.
KI-illustrasjon generert av Midjourney
Hovedmomenter
Når TikToks tilstedeværelse i politikken er så betydelig at selv Norges 63 år gamle statsminister må opprette en konto, bør ikke dette forstås som en spennende ny utvidelse av den politiske samtalen, men enn et betydelig demokratisk problem.
Enkeltpolitikere kan tjene mye på å være på TikTok og andre plattformer der ungdommen er. Men samfunnet som helhet taper når mer av samtalen flyttes til algoritmestyringen og kortformformatet på TikTok.
Tiktok er Ekstremistan. Kortvideoer på sosiale medier er lite egnet for konstruktive politiske samtaler. I utgangspunktet er ti sekunders videoer ikke en drøm for seriøs politisk kommunikasjon, men algoritmens dynamikk forsterker problemet.
Innhold som fengsler oppmerksomheten blir oftere promotert av plattformens algoritmer. På TikTok resulterer det i at innholds strømmen favoriserer ekstreme og lite nyanserte posisjoner.
Det gjør både at brukerne får et skjevt inntrykk av den politiske debatten, men også at politikerne har et incentiv for å forenkle budskapet for å bryte inn i feeden.
I norsk sammenheng kan vi nevne Simen Velles infamøse utspill om at “at en liten andel menn har eksklusiv tilgang på en stor andel av kvinnene” og Amrit Kaur som sammenlignet Stoltenberg og Støre med terrorister. Når politikerne stadig er motivert til å sjokkere og fenge utålmodige følgere vil man oftere ende med usaklige uttalelser.
Man kan innvende at all debatt har et tabloid og tilspisset innslag, selv i redaktørstyrte medier. Men forskjellen ligger ikke bare i den algoritmestyrte innholdstrømmen, men også i muligheten vi som samfunn har til å sette premissene for debatten.
Samfunnsdebatt er ikke bare noe som finner sted hvorhen folket er, men også noe som må fasiliteres etter demokratiske prinsipper. Vi har pressestøtte og en norsk rikskringkaster av en grunn.
TikTok er et algoritmestyrt strøm av innhold, som verken er ment å legge til rette for en konstruktiv politisk samtale eller gjør det.
Sosiale medier kan ikke erstatte redaksjonsstyrte medier. De bryr seg ikke om nyhetene er falske eller ekte så lenge det genererer aktivitet og annonsekroner. De bør heller ikke supplere dem.
TikTok bryr seg selvfølgelig ikke med vær varsom-plakaten. Deres redaksjonelle avgjørelser gjøres ikke kjent for offentligheten. Visse ord og uttrykk gjøres ulovlig og innlegg fjernes uten gjennomsiktighet og offentlig debatt. Vi vet ikke hva som tillates på plattformen og ikke.
Det gjør at vi heller ikke kan stille spørsmål om dette er valg som er legitime. Tiktok har makten til å bestemme hva alle som bruker appen blir presentert for, og dermed ganske betydelig påvirkning på hvilke stemmer som får politisk innflytelse. Men det er ingen mekanismer for å holde dem ansvarlig for makten de utøver.
Statsminister Støre bør regulere TikTok, ikke kaste seg på bølgen.
Hvis det var gode grunner for at ungdommen skulle bruke TikTok, så hadde det kanskje ikke vært så galt om Støre og resten av politkkerne også var der. Men ungdommen bør ikke være på TikTok uansett.
De store sosiale medieplattformene avhengighetsskapende, og knyttes av fremstående forskere, som Jonathan Haidt, til depresjon og selvmordstanker blant unge.
Videre kan algoritmene ha uheldige konsekvenser. Unge menn som er interessert i innhold om ensomhet, sendes for eksempel videre til misogynistisk innhold.
De overvåker barn som ikke har samtykkekompetanse gjennom bruk og misbruk av sensitive persondata.
I stedet for at Jonas Gahr Støre blir med på moroa, burde han heller sørge for forsvarlige aldersgrenser og en felles politisk sorti fra plattformen. Både barn og samfunnsdebatt kan med hell skånes fra oppmerksomhetsøkonomiens konsekvenser.
