Ikke stikk hodet i sanden
Jacob Wulff Wold og Aksel Braanen Sterri svarer på kritikk fra Kjetil Rommetveit og Ragnar Fjelland.
KI-generert illustrasjon fra Midjourney
Hovedmomenter
I Klassekampen torsdag 2. mai kritiserer Kjetil Rommetveit og Ragnar Fjelland fra Universitetet i Bergen oss for å diskutere kunstig generell intelligens (KGI), altså KI som kan gjøre så godt som alle arbeidsoppgaver minst like bra som mennesker.
De mener for det første at KGI er så langt unna å materialisere seg at diskusjon om teknologien, selv om vi er kritiske, fører til en overdreven tro på at KI vil være bedre enn alternativene det erstatter. Det tar også oksygen vekk fra «reelle utfordringer her og nå.»
Premisset i analysen til de to vitenskapsteoretikerne er at «vi i dag ikke er i nærheten av å realisere kunstig menneskelignende intelligens (KGI), og at det er sterke vitenskapelige argumenter for at det aldri vil la seg gjøre». Blant KI-eksperter er dette en perifer posisjon. Mange tror KGI vil komme innen de neste tiårene. En del tror vi får KGI allerede dette tiåret. Noen tror det er langt unna, men kun én prosent av ekspertene mener at det aldri kommer til å skje.
Det er heller ikke slik at et fokus på morgendagens problemer hindrer oss i å løse dagens. I mange tilfeller kan et blikk framover gjøre det lettere å løse problemene vi har i dag. Siden teknologien er i hurtig endring, må vi forsøke å forskuttere hvor den er på vei om vi som samfunn skal håndtere og styre den. Og dagens og morgendagens KI-utfordringer har i stor grad liknende årsaker og løsninger.
Rommetveit og Fjelland mener KGI-begrepet er en del av et ideologisk bakland av transhumanisme og eugenikk (!), og at vi derfor bør unngå å diskutere begrepet. Selv hvis denne beskrivelsen hadde vært riktig, trekker de feil slutning. Hvis vi er bekymret for at tek-milliardærene som driver KI-utviklingen er drevet av feil motiver, må løsningen være flere analyser av KGI, ikke færre.
Vi vet at de mektigste tek-selskapene i verden prøver å lage KGI. Om de lykkes vet vi ikke. Det er også avhengig av valg vi tar i dag, som igjen hviler på hvilke diskusjoner vi har. Vi vil heller risikere å diskutere noe som viser seg å ikke materialiseres enn å stå uforberedt om det inntreffer. Det er nok klokere enn å gi fra seg dagsordenmakta til tek-milliardærene i Silicon Valley, som Rommetveit og Fjelland ser ut til å ønske seg.
