Etterlyser en nasjonal strategi for bioinnovasjon

“We need to be ready for biotech’s ChatGPT moment”

-Eric Schmidt, tidligere CEO i Google, Time Magazine april 2024.

Bioteknologi er blant de mest transformative teknologiene i vår tid. Vi fikk en forsmak på potensialet under covid-pandemien: Kun dager etter at viruset var identifisert, var den genetiske koden lest av og delt med forskere over hele verden. Fire uker senere var mRNA-vaksinen klar til utprøving. At denne vaksinen på rekordtid reddet millioner av liv verden over, er takket være en stadig mer avansert bioteknologisk verktøykasse som lar oss effektivt dekode, programmere og designe biologi. 

Kombinert med kunstig intelligens vil utviklingen innen bioteknologi akselereres dramatisk. For eksempel har generativ KI nylig blitt brukt til å designe helt nye, virksomme antibiotika mot antibiotikaresistente bakterier – en av de største truslene mot folkehelsa, miljøet, samfunnet og verdensøkonomien. Dette er ett eksempel på hvordan syntetisk biologi kan bidra til å skape ny og nødvendig kunnskap, produkter og tjenester. 

Potensialet for nyskapende bioinnovasjoner er minst like stort i andre sektorer, særlig der biologiske innsatsfaktorer utgjør grunnlaget i verdikjeden. Mer klimavennlig, dyrevennlig og arealeffektiv matproduksjon, både på land og i havet, er blant områdene der bioteknologien vil være muliggjørende og få størst betydning. Men også andre verdikjeder som ikke i dag er basert på biologi, vil påvirkes fundamentalt: Analyser viser at 60 prosent av alt mennesker fysisk forbruker, potensielt kan lages biologisk. Nye og mer bærekraftige materialer, industrielle råstoffer og nye typer drivstoff er eksempler. 

Bioteknologi er allerede blant de raskest voksende industriene globalt. I EU vokste bioteknologiselskaper over dobbelt så raskt som økonomien generelt i perioden 2008-2018. Veksten forventes å bli enda større fremover. Og det spås at bioøkonomien - verdiskaping fra biologiske ressurser – innen 2030 kan vokse til rundt 30 billioner dollar, en tredjedel av verdens BNP i dag. 

En rekke land har utviklet nye strategier for å posisjonere seg for denne utviklingen. 

• USA lanserte i 2022 sin National Biotechnology and Biomanufacturing strategi med et budsjett på rundt to milliarder dollar for å styrke bioinnovasjon på tvers av sektorer. Videre har de satt ned et National Bioeconomy Board – en offentlig-privat tverrsektoriell strategigruppe som skal fremme velferd, nasjonal sikkerhet, bærekraft, økonomisk produktivitet og konkurransekraft gjennom bioteknologi og bioproduksjon. Gruppen ledes av White House Office for Science and Technology Policy og Næringsdepartementet, og har representasjon fra ytterligere ni departementer. 
• Kina la også i 2022 frem en ny strategi der bioteknologi er utpekt som et nøkkelverktøy for bærekraftig utvikling innen helse, landbruk og miljøvern, og de har satt seg som mål å bli verdensledende i den teknologi-drevne bioøkonomien innen 2035.
• Høsten 2023 la Storbritannia frem sin National Vision for Engineering Biology, støttet av finansiering på to milliarder pund til forskning og utvikling samt en rekke andre tiltak for å styrke sin posisjon innen bioinnovasjon. 
• EU-kommisjonen publiserte våren 2024 handlingsplanen Building the Future with Nature: Boosting Biotechnology and Biomanufacturing in the EU. Virkemidlene spenner bredt, fra økt forskningsfinansiering og markedsstimulerende tiltak til lovregulering og befolkningsrettede informasjonstiltak. 
• Den danske regjeringen la i februar 2024 frem en ny nasjonal strategi for grønne arbeidsplasser og “biosolutions” - som skal opprettholde og styrke Danmarks ledende posisjon innenfor blant annet bioproduksjon og presisjonsfermentering - i tråd med anbefalinger fra en rekke sentrale næringslivsaktører som Dansk Industri, Dansk Erhverv og Novo Nordisk. 

‍

Også Norge har sterke forutsetninger for bioinnovasjon. Blant annet har norsk bioteknologisk utvikling av effektive vaksiner for laks vært forutsetningen for vår posisjon i og eksport fra havbruksnæring. Vi har tilgang på kunnskap, kapital og fornybare biologiske ressurser i verdensklasse, ikke bare innenfor de tradisjonelle bio-sektorene i landbruk, havbruk og skogbruk, men også i økende grad innenfor livsvitenskap, medisin og bioindustri. Skal vi utnytte mulighetene, styrke vår konkurransekraft internasjonalt og være posisjonert for bioteknologiens «ChatGPT moment», trenger vi en ambisiøs politikk for den fremvoksende teknologi-drevne bioøkonomien. Dette må omfatte en betydelig faglig opprustning og nyskapende teknologi, og omstilling av norsk næringsliv. Eksisterende initiativer, strategier og handlingsplaner er ikke tilstrekkelige for å møte den disruptive utviklingen verden står overfor.

Vi anbefaler tre hovedtiltak til regjeringen:

1. Lag en nasjonal strategi for bioinnovasjon som spenner på tvers av sektorer, favner hele bredden i norsk kompetanse og setter ambisiøse mål for verdiskaping i nye og eksisterende norske verdikjeder for å realisere de store mulighetene som bioinnovasjon og syntetisk biologi bringer. En strategi må følges opp med en målrettet satsing og inneholde betydelige investeringer i både humankapital (kunnskap og kompetanse), fysisk infrastruktur, teknologi og risikokapital til bedrifter og innovatører. Regelverk og byråkrati bør gjennomgås og strømlinjeformes for å fjerne unødvendige barrierer, slik EU-kommisjonen også anbefaler. Samtidig bør arbeid med biosikkerhet, særlig knyttet til biologiske våpen og annen misbruk av bioteknologi, styrkes – slik blant annet Storbritannia og USA gjør.
2. Sett ned et nasjonalt råd for bioinnovasjon med aktører fra både offentlig og privat sektor (forskning, næringsliv, myndigheter og sivilsamfunn) som kan gi politikerne råd om hvordan Norge kan realisere bioteknologiens potensial i bioøkonomien og sikre vår attraktivitet og posisjon i et raskt skiftende globalt landskap. Dette vil være i tråd med britenes Engineering Biology Steering Group og amerikanernes National Bioeconomy Board. Et norsk råd for bioinnvasjon kan lages etter modell av HelseOmsorg21-rådet som har som oppgave å skape en målrettet og helhetlig nasjonal innsats for forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg. 
3. Velg bioinnovasjon som neste nasjonale eksportstrategi. Norge har allerede et sterkt fundament med rike naturressurser, fremragende forskningsmiljøer og en godt utdannet arbeidsstyrke, noe som gir oss et fortrinn i utviklingen av avanserte bioteknologiske produkter og tjenester. Ved å satse på bioinnovasjon som en nasjonal eksportsatsing kan vi kapitalisere på den globale etterspørselen etter bærekraftige matvarer, miljøvennlige industriprosesser, og avanserte medisinske løsninger. Dette vil ikke bare styrke norsk økonomi, men også bidra til å møte globale utfordringer som klimaendringer, matsikkerhet og helsekriser.