En ny pandemi er på trappene

Koronapandemien var bare en forsmak på det som kommer, og vi er ikke forberedt. Neste gang kan vi stå overfor en fiende vi ikke greier å beskytte oss mot.

Trusselen stammer fra en rask teknologiutvikling som vi ellers bør glede oss over. Bioteknologi gjør det mulig å lage mer protein- og vitaminrik mat, på en måte som ikke involverer å utnytte og drepe dyr. Vi kan lage nye og bedre medisiner og vaksiner, og forhindre sykdommer ved hjelp av genredigering. Teknologiutviklingen vil gjøre livene våre bedre bare vi fjerner de konservative og utdaterte reguleringene som holder oss tilbake, slik Genteknologiutvalget har foreslått.

Dessverre øker teknologiutviklingen også sjansen for dødelige pandemier, som Sigrid Bratlie og Borgar Jølstad viser i et nytt notat fra tankesmia Langsikt (hvor jeg er fagsjef). Dessverre ser våre politikere ikke ut til å være klar over trusselen.

Hvem som helst kan i dag bestille farlig biologisk materiale hjem i posten

‍

Forestill deg et virus som er like dødelig som Ebola, mer smittsomt enn omikronvarianten av koronaviruset, og som ikke gir symptomer før etter lang tid. Et slikt virus vil kunne skape enorm skade før vi rekker å sette inn mottiltak.

En slik pandemi kan skapes av naturlig evolusjon, men også av stater eller terrorister med onde hensikter. Flere stater har biovåpen-programmer som går ut på å lage virus som effektivt kan drepe fienden.

Men virus kan snu seg mot avsenderen, og er derfor et tveegget sverd. Det trenger imidlertid ikke plage terrorister. Det er lettere å vaksinere en liten terroristgruppe enn en hel befolkning. Viktigere er det at terrorister har vist seg villig til å begå selvmordshandlinger. Aum Shinrikyo, en japansk dommedagssekt, er en av flere organisasjoner som har forsøkt å spre farlig biologisk materiale.

Heldigvis har terrorister ennå ikke evnet å lage og spre dødelige virus i stor skala. Men dette er i ferd med å endre seg. Spesielt utviklingen av kunstig intelligens (KI) kan bli en viktig støtte til terrorister.

KI automatiserer en rekke oppgaver som tidligere krevde kompetente forskere å utføre. AlphaFold, en KI-modell fra Google DeepMind, har identifisert strukturen til 200 millioner proteiner. Ifølge DeepMind tilsvarer det én milliard år med forskning.

Dessverre kan KI også gjøre det lettere å skape de virusene en ønsker. I dag er det krevende å bruke KI-modeller som lager virus. Men språkmodeller, som ChatGPT, fungerer som effektive assistenter. Slik disse modellene kan hjelpe elever med lekser kan de, når de blir bedre, hjelpe terrorister å lage dødelige virus.

Gitt alvoret i situasjonen skulle en tro myndighetene var på ballen. Men hvem som helst kan i dag bestille farlig biologisk materiale hjem i posten, uten å måtte registrere seg og uten at myndighetene har kontroll. Dette kunne enkelt vært løst med krav om lisens for å bestille biologisk materiale, men foreløpig gjør regjeringen ingenting.

Det er samtidig ikke bare ondsinnede aktører som kan lage menneskeskapte pandemier. Slappe rutiner og uhell blant forskere kan utgjøre en mer umiddelbar trussel. Mange forskere lager dødelige virus med hensikt å studere dem og lage vaksiner. Sikkerheten på laboratoriene er dessverre varierende. Jo flere dødelige virus forskere utvikler, jo større sjanse for at et katastrofalt uhell vil skje.

Lablekkasjer skjer med jevne mellomrom. Kanskje så sent som i 2019. Det er nemlig gode grunner til å tro at covid-19-pandemien kan ha vært en uintendert lablekkasje fra Wuhan Virology Institute. En rekke forskere, etterretningsorganisasjoner og eksperter, inkludert molekylærbiologen og Langsikt-kollega Sigrid Bratlie, hevder at dette er den mest sannsynlige teorien for pandemiens opphav.

Indikasjonene på lablekkasje-teorien er flere. Vi vet at Wuhan Virology Institute forsket på koronavirus og at de hadde søkt om støtte til å modifisere et koronavirus med den genetiske egenskapen som vi finner i koronaviruset vi ble kjent med i pandemien. Denne genetiske egenskapen kan ha vært et resultat av naturlig evolusjon, men er ikke funnet i noen andre SARS-koronavirus. Det tyder på at viruset er blitt manipulert.

Hvis folk visste at det er mye som tyder på at koronapandemien var menneskeskapt, ville det vært et større press for å forhindre nye lekkasjer. Likevel har ikke mediene, med tidsskriftet Minerva som hederlig unntak, dekket saken om pandemiens opphav. Medienes unnlatelsessynd svekker vår evne til å respondere på fremtidige trusler.

Uavhengig av om den neste pandemien kommer fra en lablekkasje eller naturlig evolusjon, trenger vi mer finansiering av internasjonal pandemiberedskap. Etableringen og finansieringen av vaksinekoalisjonen CEPI i 2017, som spilte en essensiell rolle under koronapandemien, er antakelig Norges viktigste bidrag til internasjonal pandemibekjempelse til dags dato.

Norge har nylig gitt 110 millioner kroner til Verdensbankens nye pandemifond. Men dette er småpenger sammenlignet med hva fondet trenger for å beskytte oss. Fondet skal finansiere pandemiforebyggende tiltak i lav- og mellominntektsland, og fikk i fjor inn 179 søknader om finansiering fra 133 land. Grunnet manglende midler kunne ikke fondet dekke opp mer enn omtrent en åttendedel av finansieringsbehovet.

Fondet er ikke alene om å mangle finansiering. WHO estimerer at det mangler sju milliarder dollar for å finansiere nødvendige tiltak for bedre pandemiberedskap i lav- og mellominntektsland. Så lenge mange land ikke har muligheten til å ta nødvendige grep, er verden sårbar for en ny pandemi. Den forrige pandemien startet i Wuhan. Den neste kan starte i et av landene som ikke fikk finansiering av pandemifondet.

Det er på tide vi innser at verden ikke er tryggere enn vårt svakeste ledd.

‍