Det burde ikke være opp til deg å si ja eller nei til Facebook

Meta vil bruke Facebook- og instagraminnleggene dine til å trene kunstig intelligens-modeller (KI).

Som respons vil digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) gjøre det enkelt og si ja eller nei til bruk av data, MDG vil ha midlertidig Facebook-forbud og Inga Strümke truer med å slette profilen sin.

Men hverken mer fokus på samtykke, forbud eller at enkeltpersoner sletter Facebook, gjør stort for personvernet vårt.

Strukturelt problem

Det er ikke nytt at Meta mater KI-modellene sine med dataene dine. Metas forretningsmodell bygger på anbefalingsalgoritmer trent opp på brukerens aktivitet for å skreddersy reklame. Dette er heller ikke et problem som er isolert til Facebook. Google, Tiktok, og Grindr har alle nylig vært i hardt vær for manglende personvern.

Gang på gang krenker selskapene datarettighetene våre. Og tjener på det.

Problemet er strukturelt. I dag er det opp til hver enkelt av oss å skjerme dataene våre. Politikere som Tung ser på datavern som et problem for individet. Så lenge brukeren kan ta et aktivt og informert valg, er alt såre vel.

Men en slik individualistisk tilnærming til datapolitikk har flere problemer.

Sosial infrastruktur

Først og fremst er det ikke rett at den enkelte skal kunne gi samtykke til å dele alle data om dem. Data om deg er nemlig ikke bare om deg.

Hvis du deler at du er på familieferie, er det også data om at familien din er på ferie. Og om broren din tar en DNA-test, vil selskapet som leverer slike tester, vite ganske mye om din genetikk.

Videre så er Facebook blitt sosial infrastruktur. Familier, fotballag, borettslag, fritidsklubber, danseskoler og studentforeninger organiseres gjennom Facebook-grupper, Facebook-arrangementer og Facebook Messenger-meldinger.

Ved å forlate Facebook mister man kontakt med nyttige funksjoner grunnet rollen Facebook har spilt som sosial infrastruktur.

Kostnaden ved å være den eneste som uteblir, gjør at vi handler mot våre egentlige interesser. Studier viser at unge ikke ønsker å slutte om alle andre forblir, men er villig til å betale penger for at alle skal slutte å bruke sosiale medier. Slik kan det å forlate Facebook vanskelig sies å være et reelt valg for enkeltpersonen.

Data som felleseie

Å true med å forlate tekgigantene er også nytteløst. Dine data alene har tilnærmet ingen verdi. Det er først og fremst store mengder data som er verdifulle for Meta. Enkeltpersoner har derfor lite forhandlingsmakt når det kommer til bruk av dine persondata.

Det er heller ikke mulig å gjemme seg fra telegigantene. Deres prediksjonsmodeller gjør det mulig å finne ut ting også om mennesker de ikke har data om.

Selv om du forlater Facebook, vil Facebook fortsette å bli bedre på å forstå mennesker som deg og derfor også deg.

Hvis ikke vi unnslipper storebrors øyne uansett, hva kan vi gjøre? En løsning er å slutte å se data som individuell eiendom og heller se det som felleseie.

Det kan vi gjøre ved å benytte en fagforeningsmodell som forhandler om rettighetene og kompensasjon for gruppens data.

Eller man kan tenke seg at staten kan forvalte nasjonens data på samme måte som man forvalter andre naturressurser. Det åpner også for muligheten til å skattlegge bruken av våre persondata.

Om vi tar kollektivt eierskap blir vi også sterkere i møte med tekgigantene. Det gjør det mulig å stille krav til hva tjenesten skal tilby.

Hva bør vi ønske oss?

Én åpenbar ting vi bør ønske oss, er mindre avhengighetsskapende innhold. En annen er å gjøre det lettere for brukere å forlate plattformen.

Facebook gjorde det for eksempel mulig å importere alle brukernes kontakter direkte fra andre tjenester. Likevel nekter de i dag det samme om du vil forlate dem for en annen tjeneste.

Dette kan vi også tvinge dem til, slik telefonoperatører ikke har lov til å nekte deg å ta med nummeret ditt om du skulle bytte.

Hvis vi mener at Metas bruk av våre persondata er problematisk, så gagner det oss alle om vi alle har en reell mulighet til å ansvarliggjøre Meta og tilsvarende selskaper.

Teknologigantenes bruk av data angår oss som samfunn. Vi får ikke reelt personvern ved å kun gi enkeltpersoner mer samtykke.

‍