Deepseek bør være en oppvekker. Det er på tide at Norge utvikler sin egen KI.

Den kinesiske språkmodellen Deepseek har sendt sjokkbølger gjennom kunstig intelligens (KI)-miljøet og det amerikanske aksjemarkedet. Over 1000 milliarder dollar er blitt barbert bort fra techselskapenes aksjeverdier.

Hendelsen, omtalt som KIs «Sputnik-øyeblikk», øker risikoen for en uheldig eskalering av KI-utviklingen og ytterligere politisering av den viktigste teknologiutviklingen i vår tid. Det er essensielt at Norge staker ut en kurs som er i tråd med våre verdier.

Vi trenger kontroll

Deepseek er imponerende. Selskapet har laget en språkmodell på høyde med de beste modellene fra OpenAI, Anthropic og Google, tross at det bare har en brøkdel av mannskapet og regnekraften. Det siste takket være amerikansk eksportkontroll.

Den kinesiske språkmodellen bør imidlertid være en oppvekker også for politikere i Vesten. Den viser at KI på toppnivå er mulig med begrensede ressurser, men også at Norge bør være varsom med å overlate utviklingen av KI til amerikanske eller kinesiske selskaper.

Vi trenger demokratisk kontroll over KI-systemer som kommer til å gjennomsyre all grunnleggende infrastruktur.

Energieffektive modeller

Det kinesiske gjennombruddet indikerer at KI-utviklingen vil akselerere fra et allerede vanvittig nivå. En faktor er at den amerikanske teknologiske, politiske og militære eliten er bestemt på at USA skal sikre dominans i KI-kappløpet.

Mer energieffektive modeller reduserer også en viktig flaskehals på veien mot kunstig generell intelligens (KGI), altså KI-systemer som kan utføre nærmest all menneskelig økonomisk aktivitet som kan utføres ved hjelp av en datamaskin.

Det er nemlig regnekraft som er den største barrieren mot videre KI-utvikling.

Jo billigere KI-systemer blir, desto fortere vil de også bli tatt i bruk av profittdrevne selskaper.

Det neste steget i utviklingen er såkalte KI-agenter, som kan utføre større prosjekter over en lengre tidsperiode, samt ta initiativ og utføre operasjoner i den virkelige verden.

Det er noe usikkerhet rundt hvor mye mer energieffektiv Deepseek er sammenlignet med modeller som Anthropics Sonnet. Vi ser likevel en klar trend i retning av mer energieffektive modeller. Presset i retning mer effektivitet vil bare øke jo bedre KI-agentene blir.

En viktig konsekvens av Deepseek er derfor at vi stadig rykker nærmere superintelligente KI-systemer som samfunnet vårt ikke har en anelse om hvordan vi skal håndtere.

Kan misbrukes

Allerede under president Joe Biden var det få meningsfulle reguleringer av de kraftigste KI-modellene. Med Donald Trump kan vi bare glemme at USA vil legge bremser på egen utvikling av hensyn til verdens sikkerhet. Det er ikke lett å svare på hvordan andre stater skal kunne legge bremser på amerikanske selskaper.

Kanskje er vårt beste håp at Oljefondet og andre store investorer tar grep der statene svikter.

Deepseek har dessverre også gjort veien til KGI mye farligere. At selskapet velger å legge ut deler av oppskriften på internett, er en glede for mange. Det gjør det mulig for norske og andre forskere å lage egne modeller uten milliardinvesteringer i regnekraft. Men det gjør også at alle verdens skurker får tilgang på de kraftigste KI-systemene som finnes.

Frykten for at kraftige KI-systemer kan misbrukes av dem med onde hensikter, er derfor blitt mer reell.

Noen positive nyheter er det også. Selv om Norge ikke er Kina, viser det lille miljøet bak Deepseek at det kan være mulig å lage fremragende KI-modeller også her. Modellene viser også behovet for mer demokratisk kontroll over KI-utviklingen.

Deepseek er overraskende god, men har dessverre innebygd begrensningene fra det kinesiske sensurregimet.

Spør du Deepseek om informasjon om det kinesiske studentopprøret på Den himmelske freds plass i 1989, demonstrasjonene i Hongkong eller Taiwan, får du ingen svar eller propagandasvar etter kommunistpartiets ideologi.

Man skulle kanskje tro at vi kan stole på amerikanerne. Men det er, for det første, usunt om morgendagens infrastruktur skal være avhengig av et knippe amerikanske selskaper.

Verre kan det bli nå som vi aner konturene av en uhellig allianse mellom det udemokratiske Trump-regimet og teknologisektoren i USA. Det er ikke utenkelig at både amerikanske og kinesiske språkmodeller kan brukes til å true demokratiet, i USA og andre land.

Unik mulighet for Norge

Norge har i mange år vært et ledende land i verden når det gjelder digitalisering i offentlig sektor. Det er ikke alle land forunt å kunne kommunisere (relativt) enkelt gjennom tjenester som Altinn, bruke BankID til det meste og få selvangivelsen ferdig utført.

I Norge har vi en unik mulighet til å implementere språkmodeller og KI-agenter i en rekke offentlige tjenester. Språkmodeller kan gi effektiv veiledning til skattemeldingen, hjelpe med å forstå og fylle ut offentlige skjemaer, starte et enkeltmannsforetak eller gi deg riktig helseinformasjon.

For at dette skal skje, må de norske modellene være kontrollert av det norske demokratiet og åpne for offentligheten. Det er mulig å tenke seg en norsk modell som integreres i offentlige tjenester og er under demokratisk kontroll.

En god infrastruktur for norsk KI vil kunne bidra til en KI-omstilling som ivaretar det norske samfunnets verdier samtidig som vi holder takt med utviklingen.

Det vil gi norske borgere større kontroll over hvordan KI erstatter oppgaver i arbeidsmarkedet, hvordan vi skal lære av og beskytte norske borgeres data (som trener modellen), og hvilke verdier og tendenser den skal trenes opp i (gjennom menneskelig feedback). Feilene og manglene ved modellen(e) kan være gjenstand for offentlig diskusjon.

Norsk KI vil være en tryggere bunnplanke i norsk offentlig infrastruktur enn maskineri utviklet og styrt fra Silicon Valley eller Beijing. Deepseek viser at ressursbegrensningene for å få dette til, er mindre enn vi tror.

I den grad Norge er for lite til å utvikle egne KI-modeller, er det flere muligheter om vi ser til Norden og Europa. Det er allerede tatt initiativ til et nordisk samarbeid om KI-utviklingen. I EU vil de lage et Cern for KI.

Norge og Europa har pengene. Men det fordrer at vi prioriterer det som vil være det 21. århundrets viktigste teknologi. Slike satsinger må følges opp med penger og ambisiøs politisk satsing på KI-infrastruktur. Kunstig intelligens er for viktig til å overlates til oligarker og partidiktaturer.

‍