Hovedmomenter
Opprop signert av
- Dagfinn Høybråten, Kirkens Nødhjelp
- Jan Egeland, Flyktninghjelpen
- Trygve Svensson, Tankesmien Agenda
- Eirik Mofoss, Langsikt
- Henriette Killi Westhrin, Redd Barna
- Gry Ballestad, Norsk Folkehjelp
- Catharina Bu, FN-sambandet
- Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær, CARE Norge
- Maria Greenberg Bergheim, UNICEF Norge
- Erik Lunde, Strømmestiftelsen
- Selma Bratberg, SAIH
- Ingrid Rosendorf Joys, Caritas Norge
- Ida Oleanna Hagen, FORUT
- Ulf Flink, Utviklingsfondet
I fjor bevilget regjeringen fem milliarder kroner til utviklingsland som ble særlig rammet av Ukraina-krigens ringvirkninger. Målet var å bidra i kampen mot sult og avdempe potensielle migrasjonsstrømmer til Europa.
På reise til Afrikas horn og Sudan sier utenriksministeren selv at enorme kriser kommer i skyggen av krigen i Ukraina og Gaza. Og utviklingsminister Tvinnereim advarer mot konsekvensene for sivilbefolkningen i Sudan, hvor millioner er på randen til hungersnød.
Enigheten på Stortinget la til grunn at støtten skulle videreføres dersom krigen fortsatte å medføre ekstraordinære konsekvenser for verdens fattige. Det har den gjort.
Etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 ble matvarer rekorddyre. I slutten av februar 2022 var gjødselprisene fire ganger høyere enn normalt. Siden har prisene sunket betydelig, men ikke nok.
Fremdeles er internasjonale matpriser nesten 25 % høyere enn snittet i de fire årene før pandemien, ifølge Verdensbanken.
Samme rapport viser at hele 40 av 47 land sør for Sahara hadde høyere inflasjon i februar i år enn før 2020, og at endring i matvarepriser er en av hoveddriverne for inflasjonen.
Vi vet at økte matpriser går hardest utover de som allerede har minst. Verdensbankens oppdatering om matsikkerhet fra 25. april viser at situasjonen i Sør- og Øst-Afrika er forverret.
Innen oktober 2024 vil 75 millioner mennesker oppleve matusikkerhet, og svært mange av disse lever med alvorlig matmangel og risiko for død.
Krigen vil også ha langvarige konsekvenser. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) vil det i 2030 være 120 millioner flere kronisk underernærte enn om det ikke var for pandemien og Russlands fullskala-krig mot Ukraina.
Dette er tall fra Utenriksdepartementet selv, i deres Stortingsmelding om Nansen-programmet.
Norsk bistand har de siste årene dreid bort fra Afrika og verdens fattigste land, blant annet på grunn av store overføringer til Ukraina fra eksisterende budsjetter.
Dette har skjedd i de fleste giverland, og det bidrar til større udekte behov enn før. Slik rammes de fattigste landene dobbelt opp av krigen.
Det som skjer i Gaza og Ukraina er grusomt, men som Dagens Næringsliv skriver i en lederkommentar forrige uke: det er ikke bare de som lider av ekstrem nød. Sudan har i mange år vært helt avhengig av import av hvete fra Russland og Ukraina.
I tillegg startet en brutal borgerkrig i fjor vår. Nå lider 18 millioner mennesker av matmangel, og 2,5 millioner mennesker risikerer å dø av sult før oktober.
I dag, torsdag 13. juni, kommer statsministeren til Stortinget for å redegjøre om den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, og for debatt.
Dette er en glimrende anledning til å be han svare på hvorvidt regjeringen planlegger en ny ekstraordinær bevilgning også til de i sør som er rammet av krigen i Ukraina.
Å løse humanitære kriser i dag fører til en bedre og fredeligere verden på sikt. Vi ønsker oss samme engasjement for de som rammes av krigen i sør, som for de som rammes i nord.
