Tre forslag for mer langsiktig politikk

Sammendrag

‍
To tredjedeler av dagens nordmenn hadde ikke stemmerett da Brundtlandkommisjonen i 1987 påpekte hvordan framtidens generasjoner ville påvirkes av datidens miljøødeleggelser. De som ikke kunne stemme da, eller ikke var født, påvirkes likevel i dag av politikken som ble ført den gang. På samme måte kan dagens beslutninger dramatisk påvirke livene til framtidige generasjoner. Dagens politikere har derfor et ansvar for å tenke på de langsiktige konsekvensene av valgene de tar.

Mye politikk handler om det som skjer her og nå, med lite oppmerksomhet rettet mot hva som skjer etter neste valgperiode. For å sikre framtidig velferd for oss selv og kommende generasjoner trenger vi langsiktige institusjoner og systemer som kan korrigere for menneskelig og politisk kortsiktighet. Heldigvis er Norge godt posisjonert for å få det til, med velfungerende institusjoner, et uavhengig og profesjonelt byråkrati, sterke fagmiljøer og en tradisjon for å tenke langsiktig. Handlingsregelen, frøhvelvet på Svalbard og verdens første barneombud er noen eksempler på sistnevnte.

Denne rapporten lanserer tre tiltak for å gjøre norsk politikk mer langsiktig:

1. Opprette et framtidsombud som skal ivareta interessene til framtidige generasjoner.

2. Endre Grunnloven for å tydeliggjøre at vi ikke bare har en plikt til å ivareta et sunt naturmiljø for framtidige generasjoner, men også at vi har en plikt til å sørge for at framtidige generasjoner får en akseptabel levestandard.

3. At regjeringen hvert fjerde år legger fram en melding til Stortinget om langsiktige trusler.

Siter gjerne notatet slik: “Borgar Jølstad, Johannes Bangum og Aksel Braanen Sterri: Tre forslag for mer langsiktig politikk. Notat. Nummer 1 | November 2023. Senter for langsiktig politikk.”

‍